Sirkus
Leatos
et sirkus med sjarm og med stil. Her møter vi blant
annet klovner som krangler og ler, kaniner som lurer på
hvor de blir av når de trylles bort, hunder, linedansere
og løven Leo som bare vil bli fri. Alt ordner seg imidlertid
til slutt, og artistene kan ta imot velfortjent applaus etter
parademarsjen.
Syngespillet har manus med enkle replikker, og er også
skrevet som fortelling. Denne kan brukes som utgangspunkt for
dramatisering og improvisasjon.
Utdrag fra
fortellingen
Det var kommet sirkus til byen. Mange av barna hadde sett de
store bilene som sto nede på plassen bak den gamle fabrikken.
Noen hadde sett at det store sirkusteltet ble satt opp også.
Det hadde gått ganske fort å få opp teltet,
for det var mange som jobbet sammen.
Det ble hengt opp mange, flotte plakater rundt omkring. På
dem sto det: «Kom til Sirkus Leatos! Vi har forestilling
i kveld kl 18.00. 50 kroner for barn og 100 kroner for voksne.»
Alle barna hadde lyst til å gå på sirkus, og
noen av dem fikk lov til å gå sammen med foreldrene
sine, farmoren sin eller noen andre de kjente. Da kvelden kom,
var det mange biler som hadde parkert ved den gamle fabrikken,
og mennesker strømmet til for å komme inn i sirkusteltet.
Alle var spente og forventningsfulle.
Ved inngangen til teltet sto en mann med ropert. Han hadde fargerike,
fine klær og en rar hatt på hodet. Han ropte hele
tiden: « Kom til Sirkus Leatos! Kom til Sirkus Leatos!»
På den andre
siden av inngangen sto en dame og solgte billetter. Innimellom
ropte hun:
«Billetter her! Billetter her!»
Alle kom seg inn etter tur. Det var veldig høyt under
taket i sirkusteltet, og det hang taustiger og liner høyt
der oppe. Rundt manesjen var det satt stoler tett i tett.
Sirkusorkesteret spilte en lystig melodi mens folk lette etter
plassene sine. En mann sto like innenfor teltåpningen og
delte ut ballonger mens han ropte: «Ballonger! Ballonger!»
Rundt i salen gikk en dame som delte ut sukkertøy fra
en eske på magen. Hun ropte: «Kom å få
sukkertøy!» Både mannen og damen hadde flotte,
fargerike klær på seg. De smilte og nikket til alle
som kom inn. Nå hadde publikum funnet plassene sine.
Plutselig ble det helt mørkt, og en stemme sa: «Mine
damer og herrer, nå får vi Sirkusparaden!»
Orkesteret spilte opp, lyset kom på i manesjen og inn kom
alle sirkusartistene marsjerende...
(Parademarsjen kommer, og sirkuset er i gang.)
Parademarsj
Her er løven vår som heter Leo,
en løvetemmer som er god å ha,
vi har mange, rare, søte små kaniner
og en trollmann som kan trylle veldig bra.
På sirkus, på sirkus vi trives.
Vi hopper og danser og ler.
Vi tryller og gjør ablegøyer,
så kom, bli med og få med deg fler!
(Men alt er ikke bare idyll på sirkuset løvetemmeren
synes synd på sin beste venn):
Sangen
om Løven Leo
Etter
lang, lang tid så gikk det bra.
Leo ville gjøre det som jeg sa.
Den ble grei og snill - ikke lenger så sint,
men den var slettes ikke glad.
Refr.: For
Leo var vant til å være vill ...
Og løven
Leo ble mer og mer trist.
Han ble så trist at han ble syk til sist.
Jeg orket ikke se på min stakkars venn,
derfor slapp jeg ham fri igjen.
Refr.: For
ville dyr skal få være ville,
de skal ikke trues til å bli snille.
Ja, ville dyr skal få være ville,
de skal ikke trues til å bli snille
Sirkus
Leatos
På den andre
siden av inngangen sto en dame og solgte billetter. Innimellom
ropte hun: 