Redd Barna har laget undervisningsmateriell til skolen i mange år. Samarbeid og kontakt med
skoler er svært viktig for oss. Dette musikkspillet er et bestillingsverk som vi håper vil gjøre det lettere og morsommere å jobbe med inkludering, trivsel og solidaritet på skolen. Dette er verdier som Redd Barna ønsker å bidra til å fremme i norsk skole.
Vi vet at mange barn ikke har det bra på skolen på grunn av mobbing, utfrysing og forskjellsbehandling. Musikkspillet handler om å være utenfor, om ensomheten og presset som mange skoleelever opplever daglig på skolen og i fritiden. Men det handler også om mot, vennskap og evnen til å bry seg – og muligheten for å være med på å forandre!
Redd Barna håper at klassen gjennom å sette opp stykket kan sette fokus på miljøet i klassen, slik elevene selv opplever det. Hvordan er det å være elev på skolen deres? Hva er bra? Hva er vanskelig? Hvordan kan alle få det bedre? For å få svar må vi spørre ekspertene – nemlig elevene selv. Vi ønsker at elevene deltar aktivt med å skape et mer inkluderende miljø som aksepterer annerledeshet, og der det å plage andre ikke aksepteres – verken av voksne eller elever.
Og vi håper at dere har det morsomt i prosessen, slik at oppsetningen i seg selv kan gjøre gruppa eller trinnet mer sammensveiset.
Vennlig hilsen
Redd Barna
Om stykket:
En klasse skal sette opp et syngespill og det store spørsmålet er hvem som får hovedrollen i
eventyret fra 1001 natt der tre prinser kjemper om den vakre Nurunnihar.
Klassemiljøet styres av de sterke elevene Morten og Katrine som tar det for gitt at de stikker av med de gjeveste rollene. I klassen går også Petter og Pia som slites mellom sin egen samvittighet og ønsket om å være med i gjengen. For det er ikke bare hyggelig det som skjer i klassen, og særlig er det Miriam det går ut over.
Ikke en dag til
Vers 1:
De blir stille når jeg kommer, de hvisker når jeg går,
det kniper til i magen og hjertet mitt det slår.
Jeg lytter etter latter som runger etter meg.
Hva gjør jeg galt? Jeg vil jo bare være venn med deg.
Refr:
Men når jeg er alene og ingen ser det
kommer gråten, og jeg ber;
Ikke en dag til. Ikke en dag til – alene.
Vers 2:
De stirrer på hverandre og kaster skjulte blikk,
men hvert et øyekast jeg fanger er et smertestikk.
Dere tror jeg ikke skjønner, dere tror jeg ikke ser,
men hver en dag så tenker jeg; jeg orker ikke mer.
Refr: Når jeg er alene …
Vers 3:
Jeg vet at dere bare vil ha meg til å gå.
Jeg ber dere så mye; prøv å forstå
at jeg er akkurat som dere, jeg kan smile, jeg kan le,
så vær så snill og la meg - få være med.
